Utdrag

Den som begynner å observere barn, vil kunne slå fast at mange fremdeles har evnen til ro og konsentrasjon i behold. [...]

Det er først de voksne med sine klokker og avtalebøker, med sine «må» og «skal» og sin vanvittige geskjeftighet som maner barna til uro, sprer byrder og utålmodighet rundt seg og river dem stadig vekk bort fra den selvvalgte fordypningen, fra «oppmerksomhetens polarisering», som Maria Montessori kalte det.

Derfor er det fornuftig å lære barna å bruke sansene og dykke ned i den tidløse roen som lykkefølelsen skaper.

«Men hør nå her!» vil vel en del stønne nå. «Har du glemt alle de urolige barna, de hyperaktive, som raste omkring allerede da de var bittesmå, og som på skolen bringer lærerne til vanvidd?» Også her er det fornuftig å observere. Hva slags barn er det snakk om – og hva slags skoler? Det finnes mange måter å løse disse problemene på, det er bare én ting som ikke fører fram: å presse igjennom at disse barna skal tilpasse seg strukturer som påtvinges dem utenfra.

Stillhet lar seg like lite tvinge fram av opprørt skriking som av å spre frykt og redsel. Stillhet er frivillig og kommer i prinsippet av seg selv. For ikke lenge siden kunne jeg observere et barn i praksisen min. Lynraskt stablet han putene mine oppå hverandre, for deretter å slå dem omkull med et kraftig knyttneveslag. Om igjen og om igjen.

Urolige barn lengter også etter gjentakelse av øvelsene. De vil også gjøre nye sanseerfaringer, prøve ut kroppene og yte noe. De er også nysgjerrige og lærevillige.

For mange voksne er det vanskelig å tolke de urolige aktivitetene til disse barna som noe fornuftig og dechiffrere det bakenforliggende budskapet. Et slikt budskap kan være: «Jeg sprudler av energi.» Først når vi forstår deres språk, deres kroppslige og sanselige aktiviteter, kan vi hjelpe dem.

Utdrag fra: Barndommen i dag, eller: Hva skal jeg med denne boka

Fantasireiser for barn fra fire år

Forestill deg at du er en blomst som vokser i den varme vårsolen. Solen gir deg kraft og styrke, vinden vugger deg hit og dit, regnet gir deg næring, og næring får du også fra jorden. Før eller senere kommer noen forbi som du liker. Og han eller hun liker deg og plukker deg med seg, og tar deg med hjem og setter deg i en flott vase. Hvilken blomst var du? Hvem får lov til å plukke deg?

Tenk deg at du er et blad som henger på et tre. Nå kommer høsten. Du blir farget gul og rød. Et vindkast blåser deg mykt fra grenen, og du svever mot bakken. Som et flott gyllent blad ligger du behagelig der … nå kommer et barn og gleder seg over å se deg. Barnet tar deg med hjem og legger deg som pynt på fødselsdagsbordet.

Utdrag fra: Lek og øvelser med planter