Utdrag

Går vi langt nok tilbake i tid, fulgte det ære med alderdom. I noen primitive kulturer er det slik fremdeles. I vår tilværelse følger det fort panikk og sorg med årene som uunngåelig hoper seg opp. Men det finnes områder i livet der ungdom overgås av år og alder. Det tar nemlig tid å bli forteller. Det tar tid å samle visdom om det å være menneske.

Et velbrukt tema i tradisjonell historiefortelling er at de gamle har den kunnskapen et samfunn trenger for å overleve. De unge underkjenner dette og gjør en dyrekjøpt erfaring som bringer de gamle til heder og verdighet igjen. Å kvitte seg med gamle menn (side 44) er et eksempel på dette. I vår teknologiske hverdag, der det meste bare er et tastetrykk unna, kommer ofte de gamle til kort. Da er det viktig å være klar over at de unge mangler noe viktig som de eldre alltid vil ha: erfaring. Erfaring i å leve, i å omgås andre, i å møte farer, i å vokse opp, i å møte alderdom.

Vi trenger dem som husker oss da vi var små! Det er bare de som er adskillig eldre enn oss som kan gi tilværelsen vår det ankerfestet. Ved å gi oss et kulturelt startsted, kan de gamle gi oss den kunnskapen og det verktøyet vi trenger for å bli voksne, og for selv etter hvert å bli rollemodeller og samfunnets eldste. Alderdommen er fremtiden vår, og det er både skremmende og trygt på en gang. Alternativet er vel ikke noe å trakte etter?

En fortelling er som et brev som kommer fra fortiden. Vi kan lese det, legge til våre egne ord og så sende det til fremtiden, sier en gammel forteller i den første historien i denne boken. Vi har valgt fortellinger som kommer fra hele verden, og de viser gamle i så mange roller som mulig – fra den edle og modige Beowulf (side 156) til den fortapte, men tapre bestemoren i Karla Fjær (side 139). Du vil møte gamle mennesker som slåss, krangler, er modige, feige, lure, kloke og dumme. De tar innersvingen på de unge og vakre, på de rike og mektige. De gir gode råd, de ser livet i et klokt perspektiv, de ordner opp og de elsker.

Fortellingene er gjenfortalt av oss i vår språkdrakt. Hver fortelling er basert på flere ulike kilder, noen muntlige. Der vi ikke har funnet mer enn én kilde, har vi innhentet tillatelse. Noen deler sine fortellinger villig vekk. Tusen takk til dere som på denne måten hjelper oss å være tradisjonsbærere og å ta vare på vår felles kulturarv.

Felles for et flertall av fortellingene er at de finnes i mange ulike versjoner i mange forskjellige kulturer. Kildelisten bak er ment som en hjelp til dem som ønsker å finne flere fortellinger eller andre versjoner av dem vi har fortalt her.

Når du er 5, er en 20-åring eldgammel. Når du er 55, er en 20-åring bare et barn. Alder er relativt, men et populært sitat er som følger: Gamle er alle som til enhver tid er minst 15 år eldre enn oss selv. Det er ikke alltid man føler seg som en årgangshelt selv om man har levd en stund. Da kan det være greit å huske på følgende: Dårlige valg gir gode historier.

Vi håper dere vil synes det er like fint å lese denne boken som vi synes det har vært å skrive den. Og husk: Ikke gjør narr av gamle menn! De er ikke blitt gamle ved å være dumme (side 71).

Hilde Eskild og Benedicte Hambro Lillesand og Hønefoss, mars 2012

Utdrag fra "Årgangshelter" av Benedicte hambro og hilde eskild

© 2009, Ganesa Forlag