Utdrag

Zarema Inarkajeva:
Jeg elsket ham, men han sendte meg i døden.

Det er ettermiddag, klokken nærmer seg 15. En bil med to menn og en ung kvinne kjører rundt i nærheten av politistasjonen.

”Faen heller, han er fremdeles ikke kommet!”

En time senere.
”Der er han endelig!”

Den unge mannen snur seg til jenta.
”Hvordan går det med deg?”

”Jeg er redd.”

”Ro deg ned. Kom igjen, du er jo modig, jeg vet at du kan det, kom igjen! Du kommer ikke til å merke noe. Det er bare som et lite myggstikk, det er ikke verre enn det.”
Han åpner bildøren og gir en tung veske til jenta. Den andre mannen tar fram et videokamera.
”Bær vesken over skulderen, ok? Jeg ser deg hele tiden, så du kan bare glemme å ta den av deg!”

”Sjamil, Sjamil,” jenta er på gråten. Øynene hennes ser rare ut.

”Det er nok, hold opp! Gå nå.”

Og jenta går lydig mot politistasjonen, går inn, opp trappen og leter etter kontoret til Saurbek Amranov. Når de til slutt ikke kan se henne fra gaten lenger, tar hun av seg vesken, setter den fra seg og stanser. Hun vet ikke hva hun skal gjøre. Hvis hun snur, dreper de henne, det vet hun. Hvis hun overgir seg, er det ikke sikkert hvem som kommer til å drepe henne, de eller de andre. Skal hun sprenge seg selv i luften? Men…

I gangen på politistasjonen høres en voldsom eksplosjon. Det er røyk overalt, kvinner som skriker.

”Oppdraget er utført,” sier mannen i bilen. Han har akkurat fjernutløst sprengladningen i jentas veske.
Han slår av kameraet, fornøyd med innsatsen. I dette øyeblikket vet han ennå ikke at jenta har overlevd fordi hun tok av seg vesken. Han vet heller ikke at fienden som han ville drepe ved hjelp av den ”levende bomben” fremdeles er i live. Jenta hadde ikke gått inn på kontoret hans.
Sprengstoffet på syv kilo TNT hadde ikke eksplodert fullstendig, ellers hadde hele politistasjonen gått i oppløsning, og jenta hadde blitt revet i filler. Da hadde ingen fått vite noe som helst.

Men den 16 år gamle Zarema var i live. Hun ble operert i hoften, de fjernet en masse splinter, men det viktigste var at hun overlevde og begynte å fortelle.

Utdrag fra «Allahs sorte enker»
Oversatt av Guro Søvik